søndag 8. november 2015

En helg i Korpebu i Grimsdalen

På ville veier i Grimsdalen

Med Espen på riktig side av landet kunne jeg endelig drar til fjells igjen med min favorittturkjæresteperson. Helgen skulle tilbringes i Korpebu, ei hytte som tilhører Dovre fjellstyre som befinner seg helt øst i Grimsdalen, en dal som skiller Dovre fra Rondane. Veibeskrivelsen kunne vært noe mer presis og etter en liten bomtur innover Grimsdalen fant vi tilslutt Hellbergveien/Haverdalen i mørket og den koselige lille bua. Vi fyrte i ovnen og til min store glede hadde også bua en stor og fin peis hvor vi kunne fyre opp bål inne - kan det bli bedre? Hytta var i alle fall varm og tomatsuppa ferdigkokt både to og tre ganger da trønderfarene, Kari og Andreas, ankom hytta senere på kvelden.
Innebål

Kattugle og andre høer

I jødisk tradisjon er lørdagen kjent som ukas siste dag, og dagen for sabbat som betyr hvile (wikipedia). Etter en meget proteinrik pannekake-frokost var det tid for, om ikke dagens hvile, så i alle fall dagens rekreasjon.
Planlegging av tur
Vi kjørte innover Grimdalen og parkerte ved Grimsdalshytta og beveget oss inn i Dovre Nasjonalpark. Om man er på Grimsdalshytta er Kattuglehøi (1552 moh) helt naturlig og ikke minst obligatorisk turmål, kan jeg se for meg. Ingen av oss hadde noen sinne vært på Grimsdalshytta før, og hvert fall ikke på Kattuglehøi. Det er en tid for allt er det noe som heter.
Grimsdalshytta


Et ørlite håp om å se moskus bredte seg i kroppen min. Jeg forsøkte å lokke på moskusen, men var usikker på hvordan en moskus høres ut. Moskusen har mer til felles med sauer og geiter til tross for at hannen kalles okse og hunnen ku. En blanding av elg og sau ble utgangspunktet i lokkelyden, men ingen moskus dukket opp. Den måtte befinne seg et godt stykke unna oss.
Kattuglehøi sees helt til venstre i bildet


Endelig snø under beina
Øverst på toppen var det nysnø og helt ferske rypespor, men ingen ryper. På toppen blåste det nokså kraftig så toppnytelsen ble kort. Men utsikten kunne by på innsikt til Dovrefjell nordover og Rondane med Digerronden og Rondeslottet sørover. Åh, hvor deilig det var å kjenne kald novembervind i kinnene! På returen fant Aron rypene som hadde lagd spor i snøen. Dessverre hadde han ingen stand.
Rypespor



Ser du Digerronden?

Tilbake ved Grimsdalshytta fyrte vi et meget splittet bål på grensen mellom Dovre Nasjonalpark og Grimsdalen Landskapsvernområde. Her satt vi helt til sola forsvant og mørket steg fram. Tilbake ved hytta kunne vi fortsette bålfyringen inne. Helt prima!

Hæsjtagg den følelsen

Det var med både en stor glede og en liten posjon med frykt vi våknet opp til fem centi med nysnø på søndag. Gleden ble noe dempet fordi jeg ikke gadd å skifte til vinterdekk på bilen før helga. Men det fikk vi ta da den tiden kom. Først måtte snøen nytes med en aldeles nydelig løpetur i fin tørrsnø innover Haverdalen. Mye tyder på at vinteren er i annmarsj og det er med stor optimisme jeg tror at neste tur blir med ski under føttene. 
Våknet opp til dette synet - snø! 
SÅ glad ble Aron for snøen som hadde kommet i løpet av natta.

Løpetur innover Heverdalen i vakkert novemberlys