søndag 17. mai 2015

Før 17. mai tur til vakre Sogn


Asbjørnnosi (1610 moh)


Siri, Kristian og Aron nyter morgensola i hytteveggen

Aron speider utover Lustrafjorden

Leirdalen med Hest, Grøndalseggi og Asbjørnnosi




På toppen, Ninnin fikk også være med.


Vangsen (1757 moh)

Det er mange flotte, karakterisktiske og storslagne fjell blant Norges mangfoldige tinder og Vangsen i Jostedalen er omtalt som en av Norges fineste topper. Til tross for to år i Sogndal har jeg aldri fått lagt min hånd på Vangsens toppvarde. Vangsens omtale er absolutt fortjent og det er sjelden man har så fin utsikt over Jotunheimen, selv når man står på en topp i Jotunheimen. I tillegg har man full utsyn over Jostedalsbreen og vakre Sogn.
Vainness sees i de fjerne

Det våres


Snart på toppen

Utsikt over store deler av Jotunheimen

Hurrungane og Jotunheimen

På toppen, Aron syntes at toppen var fin, til tross for at den manglet noen høydemetere


Afterski 

søndag 10. mai 2015

Søre Smørstabbtindan og Gravdalstinden


Når høsten kommer lengter jeg etter å kunne slå opp teltet i snøen. Slippe å sette opp teltet i vått og møkkete høstvær og pakke sammen et like vått og møkkete telt. Å kunne grave kuldegrop i forteltet slik at det er mulighet for å kunne stå oppreist i det. Men nå var det virkelig deilig å sette opp teltet på tørr og bar bakke. Legge snøpluggene igjen hjemme. Mindre forarbeid og mindre etterarbeid. Den første natten er alltid vanskelig, for man er jo vant med vinter og mange kuldegrader. Både Espen og jeg hadde kledd på oss alt for mye klær og det føltes ut som om natta bestod av å kle av seg plagg etter plagg. Men helt uten klær turte vi ikke å være, for vissheten om at natten kan bli nokså kald ligger friskt i minne.
Ruta opp Søre Smørstabbtindane og Gravdalstinden

Etter en god natts søvn, til tross for litt avkledning, våknet vi av at sola varmet opp teltet. Jeg stod opp og stekte pannekaker til frokost. Så fylte vi camelbakene opp med frisk og kald fjellvann fra Leria. Det var virkelig noe annet enn smelta snø! Deretter kjørte vi oppover Sognefjellet og parkerte utenfor Krossbu. Vi gikk inn over mot Leirbrean og fulgte kvistet løype et godt stykke oppover Smørstabbrean. Det var sol, blå himmel men en kald vind, så skalljakkene beholdt vi for det meste på. På breen var det tørr og fin nysnø. Først ut på lista var Søraustre Smørstabbtinden (2030 moh). Videre prøvde vi å gå langs ryggen bort til Øst for Søre Sørstabbtinden (2025 moh), som blir kalt for Humpedumt mellom 158.1 og 158.2 (2020 moh) på Peakbook, men jeg følte det nokså utrygt og vi måtte slippe oss litt ned og runde Humpedumpen på nedsiden. Det drønnet i snøen under oss, altså ikke helt fritt for snøras. Flere ganger i vinter har jeg tenkt: ”Hvor har all snøen i vinter havnet?” Nå fikk jeg svaret. Det var ingen tvil om at store deler av fokksnøen hadde havnet her og dannet store stygge skavler – de styggeste jeg har sett noen gang! Ikke veldig hyggelig.

Espen opp Søraustre Smørstabbtinden

På toppen av Søraustre

Øst for Søre Sørstabbtinden
Nestemann ut var Søre Smørstabbtinden (2033 moh) som ble besteget opp noe mer skarete vestrygg (hvis skarete er et ord). Der satt det to blide damer fra Oslo som hadde tenkt seg samme vei som oss videre, nemlig Vesle Gravdalstinden (2015 moh) og Gravdalstiden (2113 moh). Litt late var vi for vi gadd ikke å ta av fellene ned fra Gravdalstinden, men festet bare helen og skled noe keitete ned på fellene.


Opp til Søre Smørstabbtinden med Skagastølsmassivet i bakgrunnen. Bedre utsikt skal man lete lenge etter. 

På toppen av Gravdalstinden

Siste topp ut var Sørvestre Smørstabbtinden (2045 moh). Her var vinden sur og ugrei å ha med å gjøre, så det ble bare å rive av fellene og kjøre ned den skarete ryggene ned til Smørstabbreen før vi kom på myk deilig tørrsnø igjen og både staket og cruiset tilbake til Krossbu. Tilbake ved teltet som lå i Leirdalen fyrte vi bål og satt ute til det ble sengetid. Det var avslappende og kunne sitte ute uten og fryse og deilig å kjenne at bålet varmet godt.

Tid: ca. 7 timer
Lengde: ca. 20 km
  
Stygg skavvel på Sørvestre Smørstabbtinden

På toppen av Sørvestre Smørstabbtinden med Fanaråken og Steindalsnosi i bakgrunnen

Litt missfornøyd og kald Aron på toppen av Sørvestre

På Smørstabbrean med bamsefamilien i bakgrunnen

Søre Smørstabbtindene

Bål og kokekaffe





I dag var tanken å bestige Lindbergstinden (2120 moh) og Vest for Lindbergtinden (2085 moh) via Nørdre Illåbrean. Vinden hadde nesten løyet og sola varmet godt og myknet opp den harde snøen. Men turen ble kort da Espen hadde problemer med en vond tå. Selv om vi stoppet for å operere ut den inngrodde tåneglen ble ikke akkurat tåa bedre av den grunn. Selv om det var kjipt måtte jeg heller sette pris på at Espen gikk såpass langt i går med en like vond tå. Og hva gjør vel to topper fra eller til…?

Mmm... Fjellvann