søndag 13. september 2015

Hyttehelg i Veodalen

Grønbue Hyttebok står det skrevet:

11.-13. september 2015
"Vi kom opp hit sent fredag kveld, så sent at mørket kom før oss og vi ble kjørende litt fram og tilbake for å lete etter hytta. Men vi fant fram til slutt. Gleden var stor da vi låste opp døra til hytta, for her var det koselig! 
Nattehimmelen på fredag; nordlys og stjerneklart
Lørdags morgen tok vi det med ro. Da jeg gikk ut på morgenen for å gå på do møtte en hel reinsdyrflokk meg i døra. Dårlig tegn at reinsdyrene trekker seg så lavt ned. Værmeldingene fra yr stemte nokså bra: vind, regn og tåke. Målet med turen var selvfølgelig å bestige noen nye 2000 m-topper og at Aron skulle få sin 50. 2000 m-topp (49 topper per dags dato). Fra hytta gikk vi innover Bergenusshaugen (1496 moh), hvor vi måtte på en rype og to reinsdyrflokk. 
Aron og jeg kikker på reinsdyrene
Vi hadde kommet oss godt inn mot Trollsteinkleiven da Espen sa at nok var nok. Været hadde tatt seg opp nokså kraftig og han sa med en bestemt tone at vi ikke skulle opp på noe fjelltopp i dag. Jeg hadde håpet på at vi i det minste kunne skyndte oss opp på Grotbreahesten (2018 moh). Da vi snudde møtte vi på en rypeflokk på ca. 6-7 stykker. Håper alle jegere lar børsa hvile i år slik at rypebestanden og skogsfuglene kan få lov til å ta seg opp igjen. Jeg skal i hvert fall ikke jakte i år, bare trene. 
Opp fra Bergenusshaugen
Uansett, noen topp ble det ikke, men vi fikk allikvel en tur på omtrent 4,5 time. Tilbake til hytta fikk vi fyr i ovnene og temperaturen nærmet seg fort badstue. Reinsdyrtaco og rødvin på menyen. Utover natten eksalerte vinden ytterligerer og i løpet av natten ble jeg faktisk bekymret for bilen som stod parkert nede ved veien. 


Reinsdyrtaco og rødvin
I dag er det utvask og retur tilbake til Hamar. Ingen tur i dag da Espen skal rekke flyet tilbake til Bergen. Vi har hatt en kjempefin helg her til tross for ingen 2000 m-topper. Regner med vi komme tilbake hit ved en senere anledning og forhåpentligvis kan vi få med oss både Grotbreahesten, Svarthokshøe, Trollsteinrundhøe, Dronningje og Trollsteineggje. 

Takk for oss!
Marte Kjøren, Espen Hjerpaasen og sv Aron 


søndag 6. september 2015

To av tre Semetinder


Vi tok den siste båten fredag kveld fra Gjendesheim til Gjendebu, Amund, Pernille, Guri, Even, Kristin, Aron og jeg. Fra Gjendebu tok vi beina fatt og ruslet oppover Storådalen. Helt til Storådalshytta, hvor vi låste oss inn og rigget oss til før regnværet virkelig eskalerte. Vi feiret men en velsmakende pølsefest mens kvelden mørkla heimen!
Semeltinden sett fra Storådalshytta
Lørdag våknet vi opp til både sol, vind og nysnø. Målet for dagen var Semeltindens tre topper: Sørtoppen (2178 moh), Sørøst for Sørtoppen på Semeltinden (også kjent som Semelkødden, 2130 moh) og til sist  Semeltinden (2236 moh). Etter en solid cowboy-frokost forlot vi hytta og gikk opp langs Semelåe og siktet oss på punkt 1731 moh. Derifra forsøkte vi å unngå nysnøen som gjorde det krevende å bevege seg i steinura og heller følge gamle snøflekker som har fått oversomret. Hundene virket glade for snøen som var og løp rundt som to småunger som har spist alt for mye sukker.





Semeltinden

Matpause
Etter en matbit på rett over 2000 meter kunne vi juble over første topp, Semeltinden Sørtoppen (2178 moh). Det blåste enda kraftigere på toppen enn det gjorde litt lengre ned, så det gjaldt å komme seg opp på Semelkødden (2130 moh) så fort som over hodet mulig. Pernille og jeg gikk litt ned for å rekognosere. Snøen gjorde at selve klatringen så nokså guffen ut til tross for at den bare er gradert til 2/2+. Jo lengre vi stod å kikka, jo mer guffen så den ut til å være. Særlig starten skremte meg litt og jeg så for meg å skli på den våte snøen og forsvinne nedover renna. Jeg feiga ut og siden jeg var den eneste som kunne sette kiler satte jeg en stopper for oss alle. Ingen Semelkødd på oss. 
 
Sørtoppen

Pernille vurderer Semelkødden
Irritert over meg selv gikk vi opp igjen og videre opp til Semeltinden (2236 moh). Jeg sa til Pernille at jeg angret og ville gjerne prøve å lede opp Semelkødden allikevel, men klokka hadde allerede blitt så mye. Bestigningen fikk vente til en vakker sommerdag.


På toppen av Semeltinden





Returen var av den meget morsomme sorten da vi aktet på rompa nesten sammenhengende på snørennene nedover fra 1978 moh og helt ned til 1600 moh. Etter 8,5 time, inkludert pauser, var turen over. I Storådalshytta ble det en trivelig kveld med rødvin, reinsdyrtaco og annet snadder. Ute var det stjerneklar himmel.
Hellertjønnet


Dyrene måtte sove på gulvet
På søndag hadde vi en lang og koselig frokost og kaffe ute i sola, til tross for litt sur vind kunne vi kjenne en liten varme fra solstrålene. Vi pakket sammen sakene våre og ryddet oss ut av hytta, før vi gikk nedover til Gjendebu. Der la vi fra oss sekkene og gikk oppover mot Gjendetunga, før vi tok båten tilbake til Gjendesheim.
 
Svartdalspiggen sett fra hyttevinduet


Risengrynsgrøt til frokost






Gjendetung

Gjende og dens omkransede topper

Knutsholstinden og Nålene

Aron beskuer mange kommende fjellturer

En utrolig fin helg var da over. Hytta var helt topp og alle nevnte det nokså mange ganger at ”nå er vi glade for at vi ikke ligger i telt”. Det er ingen tvil om at høstsesongen blir kort og vintersesongen forhåpentligvis lang.