tirsdag 17. juni 2014

Firetopperstur i Sjusjøen-området

Med joggesko på beina og løpesekk på ryggen kunne jeg endelig legge ut på en etterlengtet langtur i Sjusjøen-området. Mamma kjørte meg til Nøkkelåsen og derifra bar det oppover forbi Steinvikfjellet (967 moh), Midtfjellet, Snørvillen (995 moh) og Mostefjell (974 moh). God sti hele veien. Fra Mostefjellet løp jeg ned til Moste og fulgte grusveien tilbake mot Snøvillen. Fulgte skisporet mot Ljøsheim et lite stykke før jeg kom inn på Birkebeinerstien. Fulgte Birkebeinerstien helt til Hygga hvor jeg ble hentet igjen av mamma. En veldig fin søndagstur med om lag 1000 høydemetere og 22 km. Veldig tørt mange steder. En tur som absolutt kan anbefales. Tid: 2 timer og 43 minutter.

Klikk på bildene under for større versjon.

Opp til Nøkkelåsen
Nøkkelåsen






Matpause på Snøvillen

Mostefjellet
Mostefjellet

Banan sa'n, så banna han
Skiløyper
Godt tilrettelagt med klopper over myrene


mandag 2. juni 2014

Solotur-debut og 11 nye topper

Herrejemin for et liv! Levert masteroppgave. Rett til Beitostølen for å jobbe under Fjelleventyret og løpe 10 km terrengløp (Fjellbukken). Klarte målet mitt, som var under 50 min. 4. plass i klassen og 9. beste kvinne. Hurra for meg! Fikk disponere leiligheten til som Asics leide en ekstra natt. Kjørte opp til Valdresflya på søndag for å bestige Kalvehøgdene og gjennomførte min første solotur i telt!


Søndag



Utrolig mange biler stod parkert ved Valdresflya Vandrerhjem. Jeg kjørte heller videre, det var ikke folkemassen jeg søkte denne dagen. Parkerte litt lengre nede ved Valdresflya, på ca. 1300 meters høyde, pakket sekken og tuslet oppover mot topp 1787. Det var tungt å gå oppover med randonéutstyr på beina og om lag 20 kg på ryggen. Ikke nok med det, men beina og kroppen var rimelig sliten etter gårsdagen. Men på Rasletinden kom jeg til slutt. ”Har vært her før”, konstaterte jeg og ruslet videre over Sørvestre Rasletinden (2025 moh) og opp til Kalvehøgde Ø2 (2088 moh) hvor jeg slo leir. 

Denne turen hadde jeg bare mobilen for hånden og bildene er derfor bare tatt med mobilkamera. Men i så fine omgivelser ble ikke bildene så værst alikevel (trykk på bildene for større versjon).

Opp mot Rasletinden
Uvant med tung sekk
Det minkes med snø i fjellet
Svett og blid
Lite snø på den andre siden av Leirungsdalen
Utsikt mot Besshøe og Sjoadalsvatnet
Kalvehøgde Ø2

Austre Kalvehøgde og Mugna

Kaffi og sjokolade!
Etter at teltet var slått opp, lagde jeg Steinbittgryte til middag (les: helte i varmt vann i Real Turmat). Etter å drukket kaffe og kost meg litt ved leiren, bestemte jeg meg for å gå en liten kveldstur. Så jeg spendte skia fast og gikk opp til Munken (2105 moh) hvor jeg hadde mobildekning og fikk ringt hjem til mor og far og fortalt dem hvor fantastisk jeg hadde det. Videre gikk turen til Mugna (2159 moh), Sørvest for Mugna (2140 moh) og tilslutt Austre Kalvehøgde (2178 moh) før jeg gikk tilbake til teltet. Kveldsturen var rett og slett helt fantastisk og jeg boblet over av lykke. Man blir poetisk over langt mindre! Brukte ca. 2 timer på turen, og 6 nye topper er herved samlet inn.
Munken 
Gjendealpene
Mugna med Austre og Midtre Kalvehøgdei bakgrunnen.
Austre Kalvehøgde
Austre Kalvehøgde med utsikt over Leirungstinden og Gjendealpene
Dagens tur. 6 nye topper i samlingen.
Næmmen så vart en solbrent i dag også...
Klar for første natt alene i telt, 2088 moh.
Trenger ikke duftlys når man har slik hengende i taket, si. 
Solnedgang fra teltet

Mandag

Kl. 0300 i natt måtte jeg opp for å tisse, og jammen fikk jeg ikke med meg soloppgangen i samme slengen. WOW!


Grunnen til at jeg har vegret meg for å dra på tur alene tidligere er fordi jeg har fryktet at det blir kjedelig i teltet og at hodet mitt begynner og tulle om natta. Jeg var veldig trygg på at jeg ikke kom til å få besøk i løpet av natta, så det ble en helt vanlig natt i telt, uten tullete tanker og drømmer. Det eneste som beskymret meg var vinden; ville vinden blåse opp så kunne jeg komme til å slite med et 3-sesongs telt og det ville ikke være lett å komme seg ned fra 2000 meters høyde, da er man på en måte stuckt. Og frykten for å fryse; da expeden og vinterposen lå igjen hjemme og jeg måtte sove i 3-sesongs posen (komfort -2 for kvinner). Heldigvis blåste det ikke mer enn rundt 5-6 m/s i natt og temperaturen lå rundt 0 hele natta inne i teltet, så det gikk sånn akkurat passe. 

Våknet opp kl 0730, lagde meg frokokst, pakket ned teltet og tok med det jeg trengte i sekken (resten la jeg igjen). I dag skulle Kalvehøgdene bestiges. Først opp til Midtre Kalvehøgde (2122 moh), videre bort til Nørdre Kalvehølotinden (2019 moh), opp til Vestre Kalvehøgde (2208 moh), bort til Vestraste Kalvehøgde (2150 moh) og retur tilbake om Vest for Midtre Kalvehøgde (2114 moh) og Midtre Kalvehøgde og tilbake til campen. Turen i dag var ikke like stas som turen i går. Jeg var sliten og tung i kroppen. Skuldrene og hoftekammen var såre etter sekken. Det hjalp heller ikke at snøen var gjennomvåt og fellene sugde til seg alt vannet og gjorde skiene dobbelt så tunge. Heldekkende, breie feller og pudderplanker er ikke å anbefale til slikt føre. Men det var det jeg hadde i bilen. Fjellskiene har jeg satt igjen i Eidsvoll. I tillegg var det så lite snø på toppene at jeg hele tiden måtte på og av med skiene. 
Midtre Kalvehøgde og Nørdre Kalveoltinden sett fra Austre Kalvehøgde. 
Nørdre Kalvehølotinden sett fra Austre Kalvehøgde
Sett fra Nørdre Kalvehølotinden
Opp fra Nørdre og til Vestre
Vestre, toppen nytes med tørre brødskiver med brunost til lunsj. 
Nørdre Kalvehølotinden og Bygdin
Vestraste Kalvehøgde. Utsikt over Leirungskampen, Svartdalen, Svartdalspiggene og Knutsholstindene.
Dagens siste topp: Vest for Midtre Kalvehøgde
Vestre Kalvehøgde sett fra Vest for Midtre
Til tross for sliten kropp og tanker om "hvorfor gidde dette" sveipende innom av og til, hadde jeg en utrolig fin tur. Turen resulterte i 5 nye topper på 4 timer og 40 min. Da jeg kom tilbake til campen smeltet jeg mer snø, slik at jeg hadde nok væske til returen til bilen og unnet meg et måltid ala Real. Da maten var spist, tærne luftet og sekken pakket om, gjenstod det bare returen tilbake til bilen. Jeg gruet meg faktisk litt til nedkjøringen fra Rasletinden. Var redd for at det kom til å være sugeføre og vanskelig å kjøre nedover med 20 kg i sekken. Men det gikk overraksende bra! Føre var faktisk topp sløsj, og jeg koste meg nedover. Lårene holdt også. Så var det bare å stake seg ned til bilen mens jeg nynnet på en sang. Gleden over å se Sissel igjen var stor og hun tok meg tygt hjem til Eidsvoll hvor en bedre middag etterfulgt av jordbær og is ventet på meg. Siste skituren denne sesongen var vel overstått og nå settes skiene bort og fjellskoene tas fram.

Dagens tur. 5 nye topper.