Dagen vi så Mont Blanc i hvitøyet

Første dagen i Chamonix, eller andre om du vil, vi kom jo tross alt i går men da sov vi bare – ungdommen i dag altså… Så da er det opp til øyet som ser om du vil kalle det første eller andre dagen. Uansett, startet dagen med en meget skuffende frokost på hotellet, og det var da vi bare så loff, syltetøy og ost på bordet at  vi kom på at franskmenn spiser jo egentlig ikke frokost. Men vi er ikke franskmenn, vi er nordmenn, og dermed spiser vi frokost og det en skikkelig en, for frokost er dagens viktigste måltid har vi lært.

Hotellet vi bor på

Etterpå brukte vi noen timer på å gå rundt i byen og butikkene for å kjøpe inn det vi manglet eller ikke fikk plass til i bagasjen. Glem Barcelona, Paris og selvfølgelig Karl Johan! Chamonix er den virkelige shoppingbyen! Her var det sportsbutikker og klatrebutikker så langt øye kunne se, velkjente merker som Mammut, Asics, Haglöfs, Arc´teryx og Salomon, bare for å nevne noe. Nisjebutikker med skikkelige produkter. Her må man virkelig anstrenge seg for å ikke gå helt bananas, for prisene var sånn omtrent som i Norge, men noe klatre- og breutstyr er litt billigere, så her er det mulighet for å "tjene" inn noen kroner.

Så var det dags for høydetrening, og en ganske komfortabel en sådan. Vi tok den berømte og ekstrem dyre Aiguille du Midi (over 1000 kr t/r for to voksne!) opp til 3842 moh. 

Opp i tåka

Over tåka

Overraskende nok kom vi over skydekket som gjemte Dronninga fra Chamonix og endelig fikk vi for første gang se Mont Blanc (4810 moh) i hvitøyet. Skremmende og frydefullt på en gang, men aller mest vekket det stor iver og bestigningslyst inni meg. Og jeg ble faktisk litt roligere, for nå stod Dronninga over alpene så nær, så nær. Og hvis jeg lente meg godt over rekkverket og strakte armen så langt jeg kunne, da kunne jeg nesten styrke henne, ta på henne, men bare nesten.  

Første møte med Mont Blanc, vi er så nære så nære, bare 1000 høydemetere skiller oss.

Mont Blanc

Vi var i høyden i nesten to timer. Skuffende nok kjente jeg ingen ting til høydeforskjellen, så jeg prøvde å løpe opp noe trapper, joda litt ekstra andpusten ble jeg jo. Og litt irriterende var det også at vi ikke hadde med oss noe breutstyr så vi kunne ha godt litt på breen når vi først var der oppe og brukt noen timer på det, været var jo tross alt bra. Men slik som det så ut nedenifra Chamonix så var det lite som tilsa at det var noe sikt over 2500 moh. 

Der nede ligger Chamonix

Dette kan kanskje bli turens store utfordring: mine kalde fingre med ekstrem dårlig boldgjennomstrømming.

Da er det godt å ha varm kakao å varme fingrene på

For å gjøre denne dagen komplett gjenstod det en skikkelig treningsøkt. Fra Chamonix (1030 moh) løp vi (og gikk) opp til 2340 moh, like under Col du Lac Cornu før vi returnerte de like lange 1310 høydemterene ned igjen. Da var vi jammen glade for at vi hadde kjøpt oss staver i forkant for de var gode å ha på vei nedover. Turen ble 15,5 km lang og varte i 2 timer og 34 minutter. En utrolig fin løpetur i nydelig terreng og en helt fantastisk utsikt. 

I tåka ligger Dronninga men i forgrunnen ser du prinsen.

Espen og en av mange trollvegger

Den ros flekken, det er meg. Mange fine stier. Neste gang vil jeg over passet og bade i Lec Cornu.

Til Espens store glede løp det også en gemse over stien våres på vei ned, som tilhører oksedyrfamilien og lever høyt i fjellene, ikke bare her i alpene men også i Kaukasus og i Balkan (kilde: Espen og Wikipedia), jeg var dessverre for opptatt med å se ned i bakken og fikk den ikke med meg.  Da vi hadde kommet ganske langt ned igjen mot Chamonix lettet skyene som hadde gjemt Mont Blanc nesten store deler av dagen og det var som om Dronninga sa: ”Hei, her er jeg og venter på dere” til oss. Denne gangen var vi alt for langt unna henne og fikk ikke klappet henne, i stedet vinket vi tilbake.

Sliten kropp, da er det lov til å legge beina høyt.

Og sånn helt på tampen, her kommer det noen gode råd for den som vil føge våre fotspor, slik at Norge blir en nedtur etterpå:

Råd nr. 1: Ta deg en tur i Jotunheimen: fjellene her er nokså vakre og drar du hit først trenger du ikke å sammenligne fjelltoppene i Jotunheimen med alpene. 

Råd nr. 2: Opplev Krossobanen i Rjukan: tar du turen opp Aiguille du Medi før Krossobanen blir du nok ganske skuffa. 

Råd nr. 3: Dra til Rauma får å se den berømte Trollveggen: alpene er fulle av vertikale vegger og pinakler, og derfor er trollveggen rundt deg på alle kanter. Drar du da til Trollveggen i Rauma etterpå tror jeg ikke du blir like lamslått.