Når høsten kommer lengter jeg etter å kunne slå opp teltet i
snøen. Slippe å sette opp teltet i vått og møkkete høstvær og pakke sammen et
like vått og møkkete telt. Å kunne grave kuldegrop i forteltet slik at det er mulighet for å kunne stå oppreist i det. Men nå var det virkelig deilig å sette
opp teltet på tørr og bar bakke. Legge snøpluggene igjen hjemme. Mindre
forarbeid og mindre etterarbeid. Den første natten er alltid vanskelig, for man
er jo vant med vinter og mange kuldegrader. Både Espen og jeg hadde kledd på
oss alt for mye klær og det føltes ut som om natta bestod av å kle av seg plagg
etter plagg. Men helt uten klær turte vi ikke å være, for vissheten om at
natten kan bli nokså kald ligger friskt i minne.
 |
| Ruta opp Søre Smørstabbtindane og Gravdalstinden |
Etter en god natts søvn, til tross for litt avkledning,
våknet vi av at sola varmet opp teltet. Jeg stod opp og stekte pannekaker til
frokost. Så fylte vi camelbakene opp med frisk og kald fjellvann fra Leria.
Det var virkelig noe annet enn smelta snø! Deretter kjørte vi oppover Sognefjellet
og parkerte utenfor Krossbu. Vi gikk inn over mot Leirbrean og fulgte kvistet
løype et godt stykke oppover Smørstabbrean. Det var sol, blå himmel men en kald
vind, så skalljakkene beholdt vi for det meste på. På breen var det tørr og fin
nysnø. Først ut på lista var Søraustre Smørstabbtinden (2030 moh). Videre
prøvde vi å gå langs ryggen bort til Øst for Søre Sørstabbtinden (2025 moh),
som blir kalt for Humpedumt mellom 158.1
og 158.2 (2020 moh) på Peakbook, men jeg følte det nokså utrygt og vi måtte
slippe oss litt ned og runde Humpedumpen
på nedsiden. Det drønnet i snøen under oss, altså ikke helt fritt for snøras. Flere ganger i vinter har jeg tenkt:
”Hvor har all snøen i vinter havnet?” Nå fikk jeg svaret. Det var ingen tvil om
at store deler av fokksnøen hadde havnet her og dannet store stygge skavler –
de styggeste jeg har sett noen gang! Ikke veldig hyggelig.
 |
| Espen opp Søraustre Smørstabbtinden |
 |
| På toppen av Søraustre |
 |
| Øst for Søre Sørstabbtinden |
Nestemann ut var Søre Smørstabbtinden (2033 moh) som ble
besteget opp noe mer skarete vestrygg (hvis skarete er et ord). Der satt det to
blide damer fra Oslo som hadde tenkt seg samme vei som oss videre, nemlig Vesle
Gravdalstinden (2015 moh) og Gravdalstiden (2113 moh). Litt late var vi for vi
gadd ikke å ta av fellene ned fra Gravdalstinden, men festet bare helen og
skled noe keitete ned på fellene.
 |
| Opp til Søre Smørstabbtinden med Skagastølsmassivet i bakgrunnen. Bedre utsikt skal man lete lenge etter. |
 |
| På toppen av Gravdalstinden |
Siste topp ut var Sørvestre Smørstabbtinden (2045 moh). Her
var vinden sur og ugrei å ha med å gjøre, så det ble bare å rive av fellene og
kjøre ned den skarete ryggene ned til Smørstabbreen før vi kom på myk deilig
tørrsnø igjen og både staket og cruiset tilbake til Krossbu. Tilbake ved teltet
som lå i Leirdalen fyrte vi bål og satt ute til det ble sengetid. Det var
avslappende og kunne sitte ute uten og fryse og deilig å kjenne at bålet varmet
godt.
Tid: ca. 7 timer
Lengde: ca. 20 km
 |
| Stygg skavvel på Sørvestre Smørstabbtinden |
 |
| På toppen av Sørvestre Smørstabbtinden med Fanaråken og Steindalsnosi i bakgrunnen |
 |
| Litt missfornøyd og kald Aron på toppen av Sørvestre |
 |
| På Smørstabbrean med bamsefamilien i bakgrunnen |
 |
| Søre Smørstabbtindene |
 |
| Bål og kokekaffe |
I dag var tanken å bestige Lindbergstinden (2120 moh) og
Vest for Lindbergtinden (2085 moh) via Nørdre Illåbrean. Vinden hadde nesten
løyet og sola varmet godt og myknet opp den harde snøen. Men turen ble kort da
Espen hadde problemer med en vond tå. Selv om vi stoppet for å operere ut den inngrodde tåneglen ble
ikke akkurat tåa bedre av den grunn. Selv om det var kjipt måtte jeg heller
sette pris på at Espen gikk såpass langt i går med en like vond tå. Og hva gjør
vel to topper fra eller til…?
 |
| Mmm... Fjellvann |
