søndag 19. mai 2013

18. mai på Skåla (1843 moh)

Dagen i dag var enda varmere enn forrige dagen, og vi skjønte at turen opp til Skåla ville bli tung. Skåla er kjent for Norges lengste motbakke og regnes for å være Norges høyeste fjelltopp som har foten i fjorden. Det å starte på 5 moh og skulle ende opp på 1843 moh, vil gi en lang og strevsom tur. Men noen ganger er det bare verdt å slite litt ekstra, man får ofte igjen for det.
Det bakerste fjellet er Skåla.
I de siste ukene hadde snøen trekt seg mye tilbake, så de lokale. Det stemte, for vi måtte gå over 600 høydemeter før vi kom på snøen. Etter vi hadde gått over brua kunne skiene spennest fast. Det var meget tungt å gå oppover den bratte bakken med både ski og skistøvler på sekken. Det kjentes i skuledrene og det var en deilig følelse å kunne ta av seg sekken ved snøen.
Vi var ikke alene om å bestige Skåla denne dagen. Parkeringsplassen var full.

Svetten piplet godt oppover. Jeg måtte gå med lange armer på grunn av solbrente armer etter gårsdagen.

Siri, Astrid og Per ved fossen






Papsen
Siri

Fra "skibytte" brukte vi ca. 3 timer opp de resterende 1200 høydemeterne. Tilsammen 4,5 time opp fra parkeringen til toppen. På toppen var det lite vind og storslagen utsikt. Vi kunne se Jostedalsbreen, Lodalskåpa, Lovatnet og alle de andre flotte toppene rundt omkring. Jeg stod på toppen ved Skålatårnet og viste at jeg skulle helt ned til fjorden igjen, og dit var det langt ned. Etter en matbit og en liten pust i bakken var i klare for nedkjøringen.
Klar for nedkjøringen.

Jostedalsbreen i bakgrunnen
Det karakteristiske Skålatårnet
Snøen var gjennomvåt og gjorde nedkjøringen tung. Det lugget godt og sugde veldig for det meste. Enkelte partier var det ikke så aller verst. Men i 23 varmegrader har ikke snøen i sjanse, den vil bli til vann, samme hva. Det ble en del pauser i nedkjøringen, og det var deilig å kunne skifte til joggesko og sette skia på sekken igjen, selv om det ble tungt både for lår og knær etter hvert. Nede ved bilen gikk vi rett i elva for å vaske oss. Det kalde vannet gjorde godt for varme kropper. Selv om klokka nesten var 19, var det utrolig varmt ute. Etterpå kjørte vi til Stryn for å spise middag, før vi kjørte hjem til Eidsvoll. Turen måtte ende her for å feire mammas 50 års dag den 19. mai.

Omkledning



Middag på Stryn i full sommebekledning kl 1930 på kvelden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar