Loftet (2170 moh)

I går kveld, da jeg skulle legge meg, sjekket jeg været for morgendagen - både for Sogndal, men også for Jotunheimen - slik jeg alltid pleier å gjøre før jeg sovner. I følge yr skulle dagen i dag være den siste dagen med fint toppturvær for denne uka. Her gjaldt det å komme seg ut på ski. June ville bli med, det fikk jeg svar om i dag tidlig. Derfor kom vi oss litt sent avgårde. Jeg viste det hadde snødd dagen i forveien, men også at det har vært generelt mye vind i fjellet i det siste, men hadde et håp om å bestige Loftet (2170 moh) fra Leirdalen og opp Hurrbrean. Forhåpentligvis hadde snøen fått ligge i fred for vinden der. Klokka var 1145 da vi forlot bilen ved Geitsætre.

Opp mot Hurrbrean. Skagsnebb (2003 moh) på venstresiden. 

June balanserer over brua for å krysse Leira.

June arbeider seg oppover.

Vi måtte bære skiene et lite stykke før vi kom til snøen. Snøen var gjennområtten og veien opp til Hurrbrean var tung. Oppe ved breen var snøen mye bedre og den hadde heldigvis fått ligget i fred for vinden! Dette lovet godt for en fin nedkjøring. Det hadde gått mye ras både fra sør-øst og nordsidene av dalen fra Hurrbrean. Vi måtte til og med gå over et par av de. Det tyder på at det har vært mye vær i Jotunheimen i det siste. Halvveis oppe på breen satte vi oss i sola og hadde lunsj i 45 minutter. Her nøt vi utsikten over mot Bukkehøetindane. Etterpå tok det ikke lengre tid enn 1,5 time før vi var på toppen, da hadde vi brukt 4,5 time opp inkludert pausen. Da vi kom til toppen begynte det å skye til, og det så ut til at nedkjøringen skulle bli i whiteout. Heldigvis blåste det tette skydekket fort forbi og da vi var klare for nedkjøringen, var det både sol og blå himmel til tider. Jeg hadde et ørlite håp om å bestige Veslfjelltinden (2157 og 2149 moh) i dag også. Men ryggen opp fra skaret 1968 moh var veldig forblåst og krevde både stegjern og isøks. Stegjern hadde vi begge, mens jeg bare hadde husket å tatt med en isøks. Dessuten begynte det bli sent på dagen. Jeg fikk heller spare den toppen til senere.

Veslfjelltinden sett fra Hurrbrean

June tar et blinkskudd når hun skal ta bildet av seg selv, men får med meg som er på do i bakgrunnen.

Lunsj

Glade jenter på toppen med null sikt rundt, dessverre.

Nedkjøringen var helt nydelig - nysnø og herlig skiføre. Fulle av lykke svingte vi oss nedover fjellet. At nedkjøringen skulle bli SÅ fin, hadde jeg ikke sett for meg. Vi var alene og delte denne snøen med ingen andre. Helt perfekt. Men de 45 minuttene gikk så alt for fort, og med ett var vi nede ved elva igjen. Må si at dagen i dag var helt fantastisk og turen må rangeres som nr 2, etter de beste toppturene jeg har hatt denne sesongen. Selvfølgelig er Dyrhaugstind-traversen rangert som sesongens nr 1.

Her kjører jeg ned til skaret 1968 moh, mellom Loftet og Veslfjelltinden.

June leker seg nedover

Vi var alene som å sette spor i snøen i dag

Happy faces tilbake ved bilen. 

Rutevalget vårt. Oppover valgte vi å gå på nordsiden av Hurra, mens på turen ned igjen kjørte vi ned sørsiden av Hurra, her var det definitivt best å kjøre ned.