 |
| Smørstabbtindane i solnedgang |
Forrige uke bestemte Tina, Lone og jeg oss for å ta en jentetur denne uka. Etter litt om og men hvor vi skulle dra, bestemte vi oss for å prøve å gå Smørstabbtind-traversen - om ikke hele, så halve, fra Kalven og videre alle toppene på rad bort til Bjørneskardet. Dette var en tur som ville ha bydd på luftige egger, klyving, klatring og rappellering. Utfordringen var at ingen av oss hadde erfaring fra å begi seg ut på en slik tur fra tidligere, i hvert fall ikke det å klatre med egne sikringer ute. Derfor ble det lest kjapt i en bok om klatring ute i høyfjellet i teltet dagen før vi skulle gå.
 |
| Gjør oss klar for avreie. |
Dagen startet med havregrøt, Lone og Martes spesial. Anmarsj kl 0730 fra Krossbu mot Kalven, som var vår første topp. Sola skinte fra en skyfri himmel. Allerede så tidlig på morgenen kjente vi at sola stekte skikkelig. Ikke et vindpust var det heller. Så vi svettet oss oppover, mye gjennomslag i snøen, opp til breen, hvor vi koblet oss inn i taulag. Der i fra gikk det raskt opp til foten av Kalven og videre opp mot topp nr 1, Vestre Kalven (1995 moh). Turen videre gikk bortover lang eggen til topp nr 2 og 3, Midtre (2030 moh) og Austre Kalven (2034 moh).
 |
| Lone og Tina på Austre Kalven. Videre bak skimtes eggen mellom Skeie og Velslebjørn. |
 |
| Tina før første taulengde. |
Fra Kalven traverserte vi bort eggen til Skeie hvor vi skulle klatre to taulengder opp til toppen. Vi spiste litt mat og satte på oss utstyret. Planen var at jeg skulle klatre først, sette sikringer, lage en standplass også sikre Lone og Tine oppover. Det å sette sikringer, følte jeg gikk greit. Utfordringen var å vite hvor jeg skulle klatre. Det var vanskelig å lese fjellet, noe som førte til at jeg klatret meg fast to ganger. Dette medførte stort tidsforbruk og tiden var i ferd med å renne fra oss. Men etter å ha brukt over 5 timer på to taulengder, kom vi oss endelig på topp nr 4 og 5, Skeie (2118 moh).
 |
| Klar for å lede min første rute. |
 |
| 2. standplass |
 |
| På toppen av Skeie. Mat smakte godt. |
 |
| Lone på eggen mellom Skeie og Veslebjørn |
 |
| På Smørstabbreen tilbake til Krossbu |
Etter en god pust i bakken og litt mat, begynte vi å balansere videre på eggen mot Veslebjørn (2150 moh). Klokka nærmet seg 2200 og vi forstod at traversen var over for denne gang. Vi fant et fint område for å ta en rapell ned til breen, hvor det var tydelig at flere hadde brukt dette området til rapell, da det lå igjen en del slynger rundt steiner. Da var ferdig med rapellen var det bare å gå den lange breen tilbake igjen. Vi valgte å gå i taulag siden vi ikke viste noen særlig om forholdene og sprekkene på breen. Sola skimtet fortsatt i det fjerne og lyste godt opp, selv om klokka ble stadig nærmere midnatt. Klokka 0000 var vi tilbake ved bilen og kjørte tilbake til Sogndal igjen. For min del var bilturen tilbake den aller mest slitsomme, jeg var så trøtt og det føltes som en evighet. Men kl 0200 kunne jeg legge med i min egen seng. Det kjentes utrolig godt. Selv om vi brukte 16,5 time på denne turen, så sitter jeg igjen med en utrolig herlig følelse. Vi gjorde noe som vi aldri har gjort før, og mestret det. Standplassene satt som et skudd og vi har lært utrolig mye. Fikk også testet de lånte kamkilene fra 70-tallet på fall, og de satt som "ei påla", som vi sier i Eidsvoll. Det aller beste er at jeg har slike herlige venninner som gjerne er med på mine stadige nye prosjekter. Det å stadig lære og gjøre noe nytt er utrolig gøy, særlig hvis man mestere. Selvfølgelig er det noe som heter "tur etter evne", men om situasjonen hadde vært slik at vi ikke fikset denne turen, kunne vi stadig komme oss ned på Smørstabbreen igjen. Dermed følte jeg at turen hadde relativt trygge rammer sånn sett.
 |
| Ruta som vi gikk |
Dagen startet med havregrøt, Lone og Martes spesial. Anmarsj kl 0730 fra Krossbu mot Kalven, som var vår første topp. Sola skinte fra en skyfri himmel. Allerede så tidlig på morgenen kjente vi at sola stekte skikkelig. Ikke et vindpust var det heller. Så vi svettet oss oppover, mye gjennomslag i snøen, opp til breen, hvor vi koblet oss inn i taulag. Der i fra gikk det raskt opp til foten av Kalven og videre opp mot topp nr 1, Vestre Kalven (1995 moh). Turen videre gikk bortover lang eggen til topp nr 2 og 3, Midtre (2030 moh) og Austre Kalven (2034 moh).
Etter en god pust i bakken og litt mat, begynte vi å balansere videre på eggen mot Veslebjørn (2150 moh). Klokka nærmet seg 2200 og vi forstod at traversen var over for denne gang. Vi fant et fint område for å ta en rapell ned til breen, hvor det var tydelig at flere hadde brukt dette området til rapell, da det lå igjen en del slynger rundt steiner. Da var ferdig med rapellen var det bare å gå den lange breen tilbake igjen. Vi valgte å gå i taulag siden vi ikke viste noen særlig om forholdene og sprekkene på breen. Sola skimtet fortsatt i det fjerne og lyste godt opp, selv om klokka ble stadig nærmere midnatt. Klokka 0000 var vi tilbake ved bilen og kjørte tilbake til Sogndal igjen. For min del var bilturen tilbake den aller mest slitsomme, jeg var så trøtt og det føltes som en evighet. Men kl 0200 kunne jeg legge med i min egen seng. Det kjentes utrolig godt. Selv om vi brukte 16,5 time på denne turen, så sitter jeg igjen med en utrolig herlig følelse. Vi gjorde noe som vi aldri har gjort før, og mestret det. Standplassene satt som et skudd og vi har lært utrolig mye. Fikk også testet de lånte kamkilene fra 70-tallet på fall, og de satt som "ei påla", som vi sier i Eidsvoll. Det aller beste er at jeg har slike herlige venninner som gjerne er med på mine stadige nye prosjekter. Det å stadig lære og gjøre noe nytt er utrolig gøy, særlig hvis man mestere. Selvfølgelig er det noe som heter "tur etter evne", men om situasjonen hadde vært slik at vi ikke fikset denne turen, kunne vi stadig komme oss ned på Smørstabbreen igjen. Dermed følte jeg at turen hadde relativt trygge rammer sånn sett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar