1. mai-helg i Jotunheimen

1. mai på en fredag betyr langhelg. Jeg spottet snøvær i heimen tidligere i uka og maivær til helga – det måtte bety at det var pudder å finne! Til tross for at jeg var meget oppgitt over pappa som ikke ville sove i telt, så bodde vi meget fint til på Märthahytta på Storhaugen, mens Kaj, Pernille, Amund, Mathis og Kåre lå i gamme inne ved Leirdalen.

Märthahytta på Storhaugen

Fredag 1. mai: Loftet (2170 moh)

Gjengen ville på Loftet og jeg føyde meg etter. Det ble en fin tur opp fra Jotunheimen Fjellstue og opp til toppen av Loftet (2170 moh). Selv om det allerede var mye som var oppkjørt så fant vi en god del ok snø og kjøre i. Brukte ca. 3,5 time opp.

Aron på 2170 moh

Mathis og Aron

Han far sjøl

Lørdag 2. mai: Geite (2002 moh), Sokse Ø2 (2063 moh) og nesten Sokse Ø1 (2092 moh).

Helt sinnsykt mye folk i Leirdalen – aldri har jeg noen sinne sett lignede, ikke pappa heller og han har tross alt levd litt! Det var biler langs med hele veien inn i Leirdalen omtrent. Men vi fant plass til bilen ved vinterparkeringen og begynte å gå oppover til Storbrean. Pappa ville veldig gjerne opp på Geite (2002 moh), mens jeg hadde mer lyst til å prøve meg på Killingen (2014 moh) og Sokse Ø1 (2092 moh). Motivasjonen for å bestige Geite var liten da jeg akkurat hadde vært der for nøyaktig tre uker siden, men som det rause menneske jeg er, eller i alle fall ønsker å være, så ble jeg med far på Geite i håp om å kanskje klare å komme seg videre til Killingen og SØ1 derifra. Denne gangen brukte vi bare 2,5 time opp til Geite.

Geite (2002 moh)

De siste 250 høydemeterne er bratte og må fortæres til fots.

TeamKjøren på toppen av Geite

I motsetning til forrige bestigning var det denne gangen utsikt på toppen, men å følge ryggen videre til SØ1 var dessverre umulig og vi måtte sleppe oss helt ned til Storbrean igjen for så å gå opp til SØ1. Fra vi tok på oss fellene og opp til SØ2 brukte vi kun 1 time opp. På veien møtte vi også Pernille, Kaj og Kåre som var på vei ned fra Sauen (2077 moh).

Sokse, Sauen, Kniven og Store Smørstabbtinden sett fra Sokse Ø2.

Geite sett fra SØ2.

Far og Storebjørn i bakgrunnen

Sokse Ø1 med Sokse i bakgrunnen.

På SØ2 skjønte jeg at det ikke var helt farefritt å sleppe seg ned til Killingen, dermed uteble den. Fra SØ2 fulgte vi skisporene bort til SØ1, men vi stoppet dessverre noen få meter unna selve toppen SØ2 fordi det ikke var forsvarlig å gå videre. Skuffelsen av å ikke nå toppen ble allerede glemt etter å ta den første svingen i 15-20 cm lett nysnø. Jeg jublet, skrek og så jublet igjen. Følelsen var helt magisk. Hellingen var helt perfekt og det var bare å nye flyten nedover – den frie flyten i en hvit drøm! Ja, nederlaget om SØ1 og Killingen var for lengst glemt.

Søndag 3. mai: Steindalsnosi (2025 moh)

Steindalsnosi og Fanaråken sett fra Sognefjellsvegen

En avreise dag begrenser gjerne lengden på turen man kan ha denne dagen. Ingen eller en kort anmarsj er ideelt. Topper som gjerne passer til en avreisedag er gjerne Loftet, Store Smørstabbtinden, Fanaråken eller Steindalsnosi er ideelle. Men jeg har jo allerede vært på disse, også en og to og tre ganger. Jeg prøvde å få igjennom forslaget på å bestige Lindbergtinden (2120 moh) og Bakarste Storgrovhøe (2259 moh) uten hell og innså at jeg nok en gang måtte bestige Steindalsnosi (2025 moh). Selv om hele bollen var oppkjørt var det ny tørrsnø helt ned til bilen og vi endte opp med å få nok en fin toppturdag og deilig skikjøring. Og det er jo ingen tvil: med kun 2 timer opp til toppen er Steindalsnosi den ultimate avreisedag-toppen.