Hyttetur til Nordbua

Pernille og jeg hørte Jotunheimen lokke på oss. Jeg gledet meg stort denne helgen, til telt, skikjøring og ikke minst sanke noen nye 2000 meters topper, de første for dette året. Dessverre var det flere ting som gjorde turen problematisk, deriblant været. Men vind og snøvær i Jotunheimen skulle ikke sette en stopper for det, for tur ble det. Etter MYE om og men klarte vi til slutt å havne på en beslutning: hyttetur til Nordbua i Huldreheimen eller Gausdal Vestfjell som Gausdal Fjellstyret aller helst vil at det skal hete, og siden Nordbua tilhører nettopp Gausdal Fjellstyret så er strategisk ment å kalle dette området for Gausdal Vestfjell i dette innlegget.

Fredag ettermiddag/kveld kjørte jeg Julie opp på hytta på Ljøsheim og videre til Pernille på Lillehammer. Det ble gullrekka, taco og max chilling. Lørdag morgen dro av sted mot Gausdal Vestfjell og Synstgardsæter hvor vi parkerte bilen. Derifra gikk turen mot Ongsjøfjellet og Leppbua i nydelige preparete skispor. Der forlot vi skiløypene og gikk mot Nordbuvatnet og opp til Nordbua, en koselig og idyllisk bu. Turen tok ca. 4,5 time og var ca. 14 km lang.

Matpause

Inne i bua var det god lunk og termostateret vise 10 grader inne og -5 ute.  I hytteboka leste vi at det hadde vært en mann føre oss og hatt to overnattinger i hytta og hogget ved og virkelig stått på. Ikke dumt å legge turen etter han, for vi var begge glade for at vi slapp å fyre opp ei iskald hytte. Dermed ble det fort varmt inne i den lille bua. Sultne som vi var kokte vi chilli con carne på ovnen. Etterpå tok vi kaffen i senga og lå å skravlet sent på kveld. Ute var det sylskarp stjernehimmel og helt stille.

Nordbua med Nordbukampen (1226 moh) i bakgrunnen.

Chilli con carne som koker på ovnen og varm te på termos.

Nordbua under stjernehimmelen

Søndag våknet vi opp til tett snøvær, men etter at frokosten var inntatt lettet det opp til blå himmel og påskesol. Vi pakket sammen sakene våre og ryddet i bua etter oss. Før returen tilbake til bilen gikk vi opp på Nordbukampen (1226 moh), det var kanskje ikke en 2000 meter topp men det var en topp med varde og det hele. Etter natta og morgenens snøfall lå det et mykt og fint snølag oppe på skaraen. Pernille imponerte med elegant telemarkssvinger nedover mens jeg prøvde på en mellomting mellom telemark og slalåm.

Vannhenting

Nordbua sett ovenfra

Pernille skuer ut mot Langsua, den lå dessverre i veien slik at vi ikke fikk se Jotunheimen.

Telemarksvinger ned fra Norbukampen. 

Vi hentet sekkene våre som lå igjen nede ved bua og startet på returen tilbake til bilen. For å slippe å gå samme vei inn som ut la vi ruta om langs Nordåa og fulgte dalen ned til enden av Øvre Revsjøen. Der kom vi inn på stikka-løypa til Liomseter og fulgte den til skiløypa igjen.

Mot Revsjøen.

Vi valgte å ta til høyre og havnet over Vetafjellet. Etter litt usikkerhet kom vi igjen i riktig retning mot Synstgardsætra. Men nå hadde det begynt å blåse sur og kald vind og sola var på vei ned fra himmelen. Kalde og slitne kom vi tilbake til bilen. Da hadde vi gått ca. 22 km og brukt ca. 5 timer på turen. Ute hadde det blitt -7 grader. Så kjørte vi tilbake til Lillehammer og hentet ferdigbestilt pizza hos Peppes på veien. Etter vi hadde spist den og fått oss en god og varm dusj sovnet jeg på sofaen.