Turdagboken har fått ny hjemmeside

Bloggen har fått en ny hjemmeside. Klikk her for å komme direkte til siden.

www.turdagboken.com

Velkommen inn!

En helg i Korpebu i Grimsdalen

På ville veier i Grimsdalen

Med Espen på riktig side av landet kunne jeg endelig drar til fjells igjen med min favorittturkjæresteperson. Helgen skulle tilbringes i Korpebu, ei hytte som tilhører Dovre fjellstyre som befinner seg helt øst i Grimsdalen, en dal som skiller Dovre fra Rondane. Veibeskrivelsen kunne vært noe mer presis og etter en liten bomtur innover Grimsdalen fant vi tilslutt Hellbergveien/Haverdalen i mørket og den koselige lille bua. Vi fyrte i ovnen og til min store glede hadde også bua en stor og fin peis hvor vi kunne fyre opp bål inne - kan det bli bedre? Hytta var i alle fall varm og tomatsuppa ferdigkokt både to og tre ganger da trønderfarene, Kari og Andreas, ankom hytta senere på kvelden.

Innebål

Kattugle og andre høer

I jødisk tradisjon er lørdagen kjent som ukas siste dag, og dagen for sabbat som betyr hvile (wikipedia). Etter en meget proteinrik pannekake-frokost var det tid for, om ikke dagens hvile, så i alle fall dagens rekreasjon.

Planlegging av tur

Vi kjørte innover Grimdalen og parkerte ved Grimsdalshytta og beveget oss inn i Dovre Nasjonalpark. Om man er på Grimsdalshytta er Kattuglehøi (1552 moh) helt naturlig og ikke minst obligatorisk turmål, kan jeg se for meg. Ingen av oss hadde noen sinne vært på Grimsdalshytta før, og hvert fall ikke på Kattuglehøi. Det er en tid for allt er det noe som heter.

Grimsdalshytta

Et ørlite håp om å se moskus bredte seg i kroppen min. Jeg forsøkte å lokke på moskusen, men var usikker på hvordan en moskus høres ut. Moskusen har mer til felles med sauer og geiter til tross for at hannen kalles okse og hunnen ku. En blanding av elg og sau ble utgangspunktet i lokkelyden, men ingen moskus dukket opp. Den måtte befinne seg et godt stykke unna oss.

Kattuglehøi sees helt til venstre i bildet

Endelig snø under beina

Øverst på toppen var det nysnø og helt ferske rypespor, men ingen ryper. På toppen blåste det nokså kraftig så toppnytelsen ble kort. Men utsikten kunne by på innsikt til Dovrefjell nordover og Rondane med Digerronden og Rondeslottet sørover. Åh, hvor deilig det var å kjenne kald novembervind i kinnene! På returen fant Aron rypene som hadde lagd spor i snøen. Dessverre hadde han ingen stand.

Rypespor

Ser du Digerronden?

Tilbake ved Grimsdalshytta fyrte vi et meget splittet bål på grensen mellom Dovre Nasjonalpark og Grimsdalen Landskapsvernområde. Her satt vi helt til sola forsvant og mørket steg fram. Tilbake ved hytta kunne vi fortsette bålfyringen inne. Helt prima!

Hæsjtagg den følelsen

Det var med både en stor glede og en liten posjon med frykt vi våknet opp til fem centi med nysnø på søndag. Gleden ble noe dempet fordi jeg ikke gadd å skifte til vinterdekk på bilen før helga. Men det fikk vi ta da den tiden kom. Først måtte snøen nytes med en aldeles nydelig løpetur i fin tørrsnø innover Haverdalen. Mye tyder på at vinteren er i annmarsj og det er med stor optimisme jeg tror at neste tur blir med ski under føttene. 

Våknet opp til dette synet - snø! 

SÅ glad ble Aron for snøen som hadde kommet i løpet av natta.

Løpetur innover Heverdalen i vakkert novemberlys

Gapahuklørdag

Nok en lørdagskveld ble tilbragt ute i gapahuken ved Lønntjernbråtan i Gullverkets dype skoger. To tobeinte og tre firbeinte; Guri, Aron, Kompis, Pernille og jeg. Vi rakk akkurat å ankomme gapahuken før sola forsvant helt for oss og fikk nyte de siste fargene på himmelen som sola ga.

Over Råholt hang halvmånen lavt og så ut som lampe fra Ikea, før den forsvant bak Romeriksåsen og ble borte. Igjen stod den en klar og sterk stjernehimmel, en gapahuk med et brenne bål og to pinner med pølser på.

En natt i naturen

Etter å ha løpt Nøklevann rundt i Oslo (persa med 4 sekunder) med mamma og pappa som heiagjeng, dro vi opp til gapahuken i Gullverket for en #nattinaturen. Lørdag er offesiell pizzadag hos oss og denne lørdag skulle ikke være noe unntak. Pizza på bål smaker utrolig godt og kan absolutt anbefales.

Pizza stekt på bålpanne - nam nam!

Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?

Hengekøyehygge

Aron og jeg sov i hengekøye, resten av gjengen lå i gapahuken

Soloppgang #nattinaturen

Mot Mistberget

Foto: Gro Kjøren

Morgenbål og -kaffe

Foto: Gro Kjøren

Retur om Tutlidalen

Bruk naturen for alt den er verdt denne høsten. Nyt. Føl. Lukt.

Høsten

Høsten er en herlig tid. Dagene blir kortere, nettene mørke og dagene lyse og fareriket. Høsten er en ventetid. Vi venter på snøen og vinteren skal komme. Men høsten er også en årstid som jeg nyter godt. Høst er båltid, turer i nærmiljøet og matauk. Høsten byr på løpeturer i søle og våte skogsstier og i iskalde myrer.

Både kaffen og maten smaker best når den har blitt laget på bålet. 

Måneformørkelse

"Skogen finner jeg er skjønnest

i høstgeniets fantasi,

og ikke, når den står som grønnest." 

 Bjørnstjerne Bjørnson

Gapahuken i Gullverket

Nå kan inspirasjonen og tankene vandre fritt. Nye den vakre tiden. Drømme om vinterens planer. Og mens vi venter på Kong Vinter skal komme "med blanke ark og fargestifter tell" så er det bare å nyte denne årstiden med varm te, sprakende bål og blåbærfarge på fingertuppene.

Løpetur i Skeikampen-området. 

God høst! 

Hyttehelg i Veodalen

Grønbue Hyttebok står det skrevet:

11.-13. september 2015

"Vi kom opp hit sent fredag kveld, så sent at mørket kom før oss og vi ble kjørende litt fram og tilbake for å lete etter hytta. Men vi fant fram til slutt. Gleden var stor da vi låste opp døra til hytta, for her var det koselig! 

Nattehimmelen på fredag; nordlys og stjerneklart

Lørdags morgen tok vi det med ro. Da jeg gikk ut på morgenen for å gå på do møtte en hel reinsdyrflokk meg i døra. Dårlig tegn at reinsdyrene trekker seg så lavt ned. Værmeldingene fra yr stemte nokså bra: vind, regn og tåke. Målet med turen var selvfølgelig å bestige noen nye 2000 m-topper og at Aron skulle få sin 50. 2000 m-topp (49 topper per dags dato). Fra hytta gikk vi innover Bergenusshaugen (1496 moh), hvor vi måtte på en rype og to reinsdyrflokk. 

Aron og jeg kikker på reinsdyrene

Vi hadde kommet oss godt inn mot Trollsteinkleiven da Espen sa at nok var nok. Været hadde tatt seg opp nokså kraftig og han sa med en bestemt tone at vi ikke skulle opp på noe fjelltopp i dag. Jeg hadde håpet på at vi i det minste kunne skyndte oss opp på Grotbreahesten (2018 moh). Da vi snudde møtte vi på en rypeflokk på ca. 6-7 stykker. Håper alle jegere lar børsa hvile i år slik at rypebestanden og skogsfuglene kan få lov til å ta seg opp igjen. Jeg skal i hvert fall ikke jakte i år, bare trene. 

Opp fra Bergenusshaugen

Uansett, noen topp ble det ikke, men vi fikk allikvel en tur på omtrent 4,5 time. Tilbake til hytta fikk vi fyr i ovnene og temperaturen nærmet seg fort badstue. Reinsdyrtaco og rødvin på menyen. Utover natten eksalerte vinden ytterligerer og i løpet av natten ble jeg faktisk bekymret for bilen som stod parkert nede ved veien. 

Reinsdyrtaco og rødvin

I dag er det utvask og retur tilbake til Hamar. Ingen tur i dag da Espen skal rekke flyet tilbake til Bergen. Vi har hatt en kjempefin helg her til tross for ingen 2000 m-topper. Regner med vi komme tilbake hit ved en senere anledning og forhåpentligvis kan vi få med oss både Grotbreahesten, Svarthokshøe, Trollsteinrundhøe, Dronningje og Trollsteineggje. 

Takk for oss!

Marte Kjøren, Espen Hjerpaasen og sv Aron