Espen og jeg skulle ha noen dager sammen første delen av påsken før han skulle jobbe resten av ferien i Bergen. Værmeldingen ville liksom ikke helt være på vår side. Det var meldt dårlig vær på vestlandet denne påsken, i hvert fall i starten. Den opprinnelig planen var å gå endelig gå "Josten på langs", men også denne gangen satte vind og nedbør en stopper for det. Jotunheimen måtte også avskirves på grunn av været. Det var på Østlandet påskeværet viste seg å være. Vemodig gikk jeg med på å gå med fjellski i Huldreheimen. Men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at når jeg har sett for meg en tur så vil jeg veldig gjerne gjennomføre den. Litt klisjé: Huldreheimen har kanskje påskeværet, men Jotunheimen har hjertet mitt. Da Espen kom til Sogndal torsdag kveld fikk jeg overbevist han om at Jotunheimen var stedet å legge påsketuren til. Jeg hadde planlagt et opplegg hvor vi kunne kjøre til Valdresflya og gå med pulk og fjellski inn til Leirungsdalen og lage camp der, for så å ta dagsturer i fjellene omkring dalen. Vinden ville forhåpentligvis ikke bli et så stort problem som Yr skulle ha det til. Joda, Espen synes at det hørtes ut som en god idé. Da kunne jeg legge med blid og fornøyd.
Blid og fornøyd var jeg ikke da jeg leste på Vegvesenet sine sider: "Valdresflya fv 51, stengt pga storm". Etter litt tenking ble det omkjøring via Stryn og så gå fra bommen ved Maurvangen og inn til Leirungsdalen, ca. 9 km. Bilturen var lang og kjedelig, og vi brukte litt tid på å komme oss avgårde fra Sogndal. Da vi endelig kom til Maurvangen og fikk konstantert at bommen faktisk var nede og stengte for all gjennomgående trafikk, var klokka allerede blitt halv fire. Å gå inn til Leirungsdalen med blant annet randonéutstyr i pulken ville ta ca. 3 timer. Kanskje det ikke var en så god idé å bevege seg inn i Jotunheimen når vi i tillegg visste t det skulle blåse opptil 24 m/s? Etter litt om og men valgte vi å kjøre litt tilbake forbi Bessheim og ned til furuskogen. Vi fant oss en fin leirplass ved Nedre Sjoavatnet. Her kunne vi fyre bål og kose oss på kveldene samtidig som vi lå i le for vinden. Her ble vi i hvert fall til i morgen også tror jeg vi bare tar dagene som de kommer. Turen blir komplett hvis jeg i det minste kommer meg opp på én 2000 meters topp.
Hei hå, bål er kos og god stemning.
Helsport Fjellheimen i måneskinn.
Lørdag 12/4-14.
I dag har det ikke vært noe særlig vær i fjellet. Her nede ved skogen har det blåst og snødd en del. Det ble derfor ikke aktuelt å en gang prøve på å bevege oss oppover i høyden. I stedet ble vi liggende lenge i teltet etter at vi hadde spist frokost. Slod soveposene våres sammen og hørte på "Mormor og de åtte ungene" på lydbok. Sånn i tolv tiden bevege oss ut av teltet og gikk en tur rundt Nedre Sjoavatnet, ca. 1,5 time. Etter turen lettet været litt og sola tittet frem. Vi klatret i et tre. Samlet ved. Lagde bål og spiste middag.
Espen samler ved til kveldens bål.
Takk for meg, sier Espen og tar den ene skien i hånda.
Stor pulk er gøy å dra.
Søndag 13/4-14.
Våknet opp til sol og vind. På Besshøe skulle det blåse opp til 21 m/s, men vi håpet at vi allikevel ville klare å komme oss opp på den. Den skal jo i utgangsturen være en ganske enkel og grei tur. Vi pakket sammen leiren. Tenkte at etter turen kunne vi kjøre til hytta på Skeikampen. Vi kjørte opp til Bessheim og kom opp til Bessvannet. Der måtte vi snu på grunn av den sterke vinden. Selv om himmelen var blå var det vanskelig å se noe, og ikke minst hadde vi problemer med å sta oppreist. Jaj, så ble det ingen 2000 meters topp denne gangen. Men vi hadde en storartet tur for det. Hyggefaktoren var høy!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar